La gjestene bestemme?

Vår sønn og to kamerater lurte på om de kunne få spille dataspill. De var kommet litt tidlig hjem fra SFO og lette etter noe å gjøre. Været var nydelig, så jeg svarte nei og foreslo at de kunne leke noe i stedet. De protesterte. De hadde jo ingenting å leke med. Dryppende av ironi sa jeg meg enig. Vi har jo nesten ingen leker i huset.

- Kanskje vi kan spille et spill i stedet, foreslo den ene kameraten. Jeg øynet håp, men hvis man jubler for høyt for et forslag, høres det fort ut som et dårlig forslag i gutteører. Igjen med overdreven ironi, påstod jeg at det gikk ikke. Vi har jo nesten ingen spill.

Først da ble det fart i sakene. Skap ble åpnet og spill vurdert. Kameratene gikk for Twister, mens vår sønn argumenterte sterkt for Elfenland. Kameratene overhørte argumentene hans, tok med Twister og gikk for å spille. Sønnen vår hang etter.

- Vet du, sa jeg. Det er alltid gjestene som bør få bestemme spill.

- Å, ja, sa han litt småflau. Og så fulgte han etter de andre for å spille Twister.

Da han var gått, kom jeg på at jeg nok måtte minne pappa'en hans på dette med hvem som bør få velge spill. Eplet og stammen vet dere. Sånt er ikke lett for pappa'er å huske heller... ;-)



Det hører egentlig med til historien, at sønnen vår kom tilbake og hentet Elfenland kort tid senere.

- Har de andre lyst til å spille Elfenland nå, da? spurte jeg.

- Ja, de sa ja.

Deretter kom kameratene for å lete etter ham.

- Jeg henter Elfenland, forklarte han.

- Ja, men vi vil jo ikke spille det!

- Sa ikke dere ja? spurte han overrasket.

- Nei, vi sa NEI!

- Men, jeg spurte om dere vil spille Elfenland, og da sa dere ja.

- Nei, vi sa NEI! Vi vil IKKE spille Elfenland!

- ... å.

Eplet hører bare det det vil høre. ;-)

Hvem bestemmer hva som skal spilles hos dere?

Karina

(Opprinnelig publisert 21. mai 2007 på www.brettspill.no)