Rubiks frustrasjoner

Rubiks kube og jeg ble til omtrent samtidig. Og vi trives sammen.

Kubens far er Erno Rubik som ble født i Budapest under andre verdenskrig. Moren var poet og faren bygde glidefly. Erno studerte til skulptør og siden til arkitekt. Han hadde ikke intensjoner om å produsere historiens mestselgende hjernenøtt, men oppbygningen interesserte ham. Han lurte på hvordan blokkene kunne flytte seg uavhengig av de andre uten å falle fra hverandre. Rubiks kube består av 26 små blokker rundt en kjerne. Erno prøvde først med strikker, men det fungerte ikke. Han markerte hver side med farger og begynte å snu.

Erno frydet seg over å se at etter noen få vridninger, blandet fargene seg tilsynelatende tilfeldig. Det var utrolig tilfredsstillende for ham å se denne fargeparaden. Akkurat som når du har gått en tur, sett mye fint og bestemmer deg for å gå hjem, så bestemte han seg for at det var på tide å vri kuben tilbake i orden. Og det var da han skjønte at stod foran sin store utfordring: Hvilken vei er hjem?

Da 29 år gamle Erno Rubik våren 1974 oppdaget at det ikke var så lett å finne veien hjem, ble Rubiks kube oppfunnet. Han var usikker på om han noen gang ville klare å få fargene på plass igjen. Hvis han bare vridde tilfeldig, ville han sikkert ikke klare det før han døde. Så derfor begynte han å gå fram systematisk. Han startet med å sette på plass de åtte hjørnene og oppdaget hvordan han kunne få på plass enkelte blokker. I løpet av en måned hadde han klart å løse kuben.

Erno søkte ungarsk patent januar 1975 og fikk den tidlig i 1977. I løpet av året kom den første Rubiks kube. Siden har den spredd seg til stor glede og frustrasjon for flere enn Erno Rubik.

Rubiks kube har fascinert og frustrert meg så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten, hadde min far noen Rubiks kuber liggende på venteværelset på jobb. Og jeg var hektet. Jeg lærte meg raskt å fikse en farge. Det var ikke så ille, men jeg glemte at et hjørne må passe på alle tre kanter og at en sidekant må passe på to kanter.

På mellomtrinnet fant jeg instruksjoner på å løse Rubiks kube hjemme hos mine besteforeldre. Jeg brukte timesvis på å lære meg dem. Men det var verd det. Ikke bare var det svært tilfredsstillende å faktisk løse denne frustrerende kuben, men jeg nøt også beundrende blikk fra medelever. Jeg tok selvsagt kuben med meg på skolen. Min første kube er vridd så mye på at den er blitt urovekkende løs.

På ungdomsskolen var vi en tur i Russland, og der fant jeg en pyramideformet Rubik. Jeg hadde aldri sett en slik kube før, og jeg stod på til jeg klarte å løse den. Siden kom vi over en 2x2x2 kube som viste seg å være vanskeligere enn vi først trodde. Vi har også kjøpt en 4x4x4 kube som jeg forbyr alle å rote til. Jeg har enda ikke lært meg å rydde den.

Siden har jeg løst Rubiks kuber. Nesten som en besettelse. Ser jeg en rotete kube, må jeg fikse den. Selv når vi er på besøk hos andre, trekkes mine øyne og oppmerksomhet til disse kubene som alt for få klarer å rydde. Min mann morer seg med å rote dem til, plassere dem rundt omkring i huset og se hvor lang tid det tar før jeg oppdager dem. Da må jeg fikse dem. Uansett. Jeg slipper alt jeg har i hendene og går til verket. Jeg klarer ikke å se på en uryddig kube. En gang tok han et bilde av en uryddig kube. Bare for å irritere. Jeg har nemlig en annen besettelse som går ut på å ikke slette bilder, men dette bildet ble nesten slettet. Alternativet var bildemanipulering.

Men i sommer tok jeg meg vann over hodet. På ferie i Danmark med våre tre egne barn og to nevøer, kom vi over vanlige Rubiks kuber til 10 kroner stykket! Sånt klarer jeg ikke gå forbi og vi kjøpte fem stykker, - en til hvert barn. Det jeg ikke tenkte over, var at fem barn roter kubene raskere til enn jeg klarer å fikse dem. For å si det enkelt: Jeg hadde nok å gjøre resten av ferien.

Det katastrofale skjedde her i går. Min sønn rotet til 4x4x4 kuben min. Så nå har jeg brukt store deler av ettermiddagen på å fikse den igjen. Løsningene jeg fant her, er gode, men husk å lese tegnforklaringene først. Det gjorde nemlig ikke jeg...

Nå ligger det en 5x5x5 kube og frister her på brettspill.no. Og til dere som faller for fristelsen; løsningene finner dere flere steder på internett, f.eks. her. Kos dere!


Kilde: mitt hode og inventors.com.

(Opprinnelig publisert 13. oktober 2007 på www.brettspill.no)