Spillopplevelser verdt å huske

Det slo meg her forleden. Etter endt spill med Game of Thrones. At spillopplevelser for meg, ikke måles i kvantitet, men heller i kvalitet. Vi hadde da spilt (og lest regler til) Game of Thrones i ca fire timer, mens ei annen gruppe nok hadde spilt flere ulike spill og kjadret enda mer på samme tiden.

Jeg tenkte: "Burde jeg heller ha spilt masse spill med de andre?" Jeg visste svaret umiddelbart. Nei! Ørten spill Tsuro eller Kakkerlakkpoker kan faktisk ikke måle seg med et spill Game of Thrones, selv om mye av tiden gikk til å lese regler.

Jeg foretrekker å spille brettspill jeg kan huske forløpet til og spenningen i, i lang tid etter. For hvem husker vel ikke den gangen de greide å sette tre motstandere opp mot hverandre i Diplomacy, bedre enn den gangen de vant Tsuro to ganger på rad? Slike minneverdige øyeblikk krever gjerne langvarige og intrikate spill av typen Through the Ages, Civilization eller 1830.

For meg er ikke brettspill hovedsakelig en sosial greie, men heller en anledning til å bryne hodet på komplekse problemstillinger. Det sosiale er kun en bonus ;-)

Ja til brettspill som varer LENGRE enn to timer!

Hva synes dere?

Karl Thomas

PS! Jeg synes også det er moro med kortere og enklere brettspill, men intrikate og langvarige spill gir meg en større spillopplevelse. For ordens skyld definerer jeg her "langvarige" spill som spill som tar lenger enn et par timer.

PPS! Jeg er rimelig sikker på at Karina (min kone og andre eier av denne brukeren) ikke er enig i dette, derfor er blogginnlegget signert.

Tyve runder Bohnanza...
... eller et minneverdig og episk spill 1830?

(Opprinnelig publisert 15. oktober 2007 på www.brettspill.no)