- Spillene er enkle, dvs. reglene er enkle og spillene virker enkle. Men når du har spilt noen ganger, blir de mer komplisert. Plutselig oppdager du at å mestre et Gigamic spill ikke er så enkelt som du først trodde. Her må det tenkes.
- Spillene ser flotte ut. De er laget av tre og tåler en støyt. Bare følelsen av å la hendene gli over et flott trebrett er en fin avveksling til papp og plast. De er en fryd for øyet.
- Spillene tar kort tid å spille. Når vi har spilt, ligger et typisk spill på mellom fem og tyve minutter. Med andre ord er Gigamic spill fine å dra fram i kunstpauser.
- Det tar ingen eller liten tid å stille opp.
- Noen av spillene kan også spilles alene.
Etter å ha bladd igjennom en liten reklame brosjyre fra Gigamic, oppdaget vi at vi har spilt en del av deres spill. Og da fikk vi lyst til å lage en samlet gjennomgang og dele oversikten med dere.
God fornøyelse!
| Quarto Classic Første gang vi prøvde Quarto var i Labyrinthia 2006. Vi stod i butikken og spilte. Egentlig ble vi litt skuffet. Det virket rett og slett for enkelt. Det var jo bare å få fire på rad. Gigamic reklamerer med at Quarto er det spillet i verden som har vunnet flest priser. Noe måtte vi ha gått glipp av. Nylig skaffet vi oss derfor dette spillet. Og det var da vi oppdaget vi at Quarto hadde et skjult potensiale. Man gir motspilleren en brikke som skal settes på brettet. Alle brikkene er felles. Målet er å fullføre en rekke med fire lyse, mørke, høye, lave, firkantet, runde eller med hull. Selv om konseptet er enkelt, viste det seg at man må tenke litt. |  |
| Gobblet Gobblet fant vi i planetariet i København i fjor høst. Først var vi skeptiske. Det virket for enkelt. Likevel var det vanskelig. Det er en utfordring å huske hvilke brikker som skjuler hvilke. Igjen gjelder det å få fire på rad. Denne gangen i sin egen farge. Når vi spiller med barna, er det lov å smugtitte under brikkene. Selv om det egentlig ikke er lov. Dessverre tror vi at vi har knekket dette spillet. For å ikke ødelegge det for dere andre, forteller vi ikke hvordan. Gobblet er nemlig morsomt helt til man knekker det. |  |
| Quixo Classic Karina har spilt Quixo en del i barndomshjemmet. En periode var hun helt hektet og ble følgelig bedre. Kanskje det er derfor Karl Thomas aldri har blitt overbegeistret for Quixo... Uansett, igjen et svært enkelt konsept. Ta ut en terning, snu den slik du vil og skyv den innpå. Igjen er det om å gjøre å få fire på rad. Konseptet er så enkelt at selv sønnen vår klarer seg utmerket, men samtidig så komplisert at voksne kan slite. |  |
| Batik og Batik Kid Denne finnes i både voksen og barnevariant. Vi prøvde barnevarianten på Labyrinthia i 2006. Og konseptet er enkelt. Velg en brikken og prøv å få plass til den. Vinneren er den som først tvinger den andre til å putte i en fisk det ikke er plass til. Barna synes den var topp, mens vi ikke ble så veldig begeistret. Vi oppdaget ikke noen dybde i Batik Kid. Etter flausen med Quarto, våger vi likevel ikke påstå at det ikke er noen dybde. |  |
| Katamino Katamino er et fint tidsfordriv for en person. Og bedre enn kabal. Her får du noe å bryne deg på. Du trener egenskapene som gjør at du klarer å pakke mer i bilen enn andre påstår er mulig, når du skal på bilferie med familien. Og det kan jo være nyttig... Men egentlig bør man ha en spesiell interesse av å legge brikker på minst mulig plass, for å like dette spillet. Likevel faller det stort sett i smak, - kanskje særlig hos barn. |  |
| Tortuga Tortuga fant vi på Labyrinthia i år. Og falt raskt for det. I stedet for de vanlige eskene, kommer Tortuga i en sylinder. Brikkene er ikke abstrakte som i de fleste Gigamic spill. Og brettet er av stoff i stedet for tre. Brikkene er sorgløse skilpadder laget av tre. Målet er å få en av sine skilpadder til den andre enden av øya. Flyttingen er hentet fra tradisjonell kinasjakk. Problemet er at når en brikke hoppes over to ganger, kan den skifte retning. Plutselig får den ene spilleren en skilpadde mer og den andre en mindre. Tortuga er genialt enkelt og er for tiden det Gigamic spillet vi er mest begeistret for. Det er enda snedigere enn vi hadde trodd. |  |
| Quoridor og Quoridor Kid Quoridor Kid kjøpte vi på Labyrinthia i fjor. Det stod oppstilt på et bord og vi bare måtte prøve det. I butikken var det også en pen abstrakt variant i tre, men vi valgte å gå for barnevarianten med fluff. I Quoridor Kid styrer du en ivrig mus som har lyst på osten på andre siden av brettet. Du velger om du flytter musen eller setter opp en vegg. Og det er sannelig ikke enkelt å finne veien til den andre siden og samtidig lage en vanskelig vei for motspilleren. Vi spilte Quoridor Kid mye i en periode. Det er morsomt, enkelt og kjapt. Likevel er det finuerlig og med potensial. Reglene er enkle, men spillet krevende. Dessuten liker barna det. Noen ganger bygger de hus med dører vinduer og senger av veggene, og så går musene bort til døren, ringer på og går på besøk til hverandre. |  |
Gigamic har selvfølgelig flere spill som vi ikke har prøvd, f.eks. Pylos som er til salgs her på brettspill.no. Det ser litt morsomt ut.
Forresten er Labyrinthia et kjekt lite sted utenfor Silkeborg, Danmark. Er dere på de kanter, så stikk innom! Det har vi gjort nesten hvert år de siste 7 årene. Mange av våre spill og hjernenøtter stammer derfra.
(Opprinnelig publisert 20. oktober 2007 på www.brettspill.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar