Matematikk har derfor blitt noe tyngre for meg. Greit nok at jeg får riktig svar dersom jeg følger en viss oppskrift, men det er ikke tilfredsstillende før jeg forstår hvorfor oppskriften gir riktig svar. Derfor har jeg vanligvis stått på til jeg forstår. Det er når jeg skjønner metoden, at jeg kan gå mine egne veier og ha glede av matematikken.
Den samme følelsen har jeg i en del brettspill. "Gjør sånn nå! Da går det bra," er ikke noen god teknikk hvis noen skal lære meg et nytt spill. Jeg må trenge inn i spillet, skjønne det og knekke det. Det er når jeg skjønner spillet, at jeg kan gå mine egne veier og ha glede av spillet.
| Jeg har også samme følelse når det gjelder Rubiks kuben. Greit nok, jeg har kunnet løse den siden småskolen. Det har vært litt kult å kunne det siden folk av en eller annen merkelig grunn har en tendens til å bli overrasket over å møte noen som kan løse den. Men den har aldri gitt meg ordentlig tilfredsstillelse. Jeg har fulgt en oppskrift. Jeg kan en haug med algoritmer som alltid fører frem, men jeg mestrer ikke kuben. Nå har jeg funnet den ultimate løsningen. Det er to små, logiske algoritmer. Det fine med disse er at nå begynner jeg å få en forståelse av Rubiks kube. Jeg kan ikke bare en haug med algoritmer som fører frem. Endelig opplever jeg litt tilfredsstillelse av å løse kuben. Problemet er at nå ble 3x3x3 litt vel enkel. 4x4x4 løste seg også greit. Det samme gjorde 5x5x5. Og jeg må jo si at da jeg i dag klarte 7x7x7 uten å måtte slå opp i et hefte eller på nettet på jakt etter en oppskrift, kjente jeg at endelig kan jeg gå mine egne veier og ha glede av Rubiks kube. Oppfordringen er derfor enkel: Sjekk ut den ultimate løsningen dersom du ikke liker ferdigtygde oppskrifter. Den krever litt mer, men gir også mer tilfredsstillelse. |  |
(Opprinnelig publisert 2. juli 2012 på www.brettspill.no)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar