Karaktergivning

Selv en glimrende fotball er elendig å spille golf med.

Slik er det med brettspill. En lettvekter av et spill er ikke det man først drar fram blant hardbarka spillere når kamplysten gløder i øynene: "Skal vi leke oss litt ludo, dere?"

Våre barn elsker ludo, men de skjønner ingenting av 1830. Fjorårets beste barnespill, Jumbo Zoo, er en sikker vinner hos dem, men heller ikke noe vi drar fram når hardbarka spillere er samlet: "Jumbo Zoo har fått toppkarakterer, - det må vi bare prøve, dere!" Jeg kan liksom se skuffelsen og frustrasjonen lyse ut av øynene til kamplystne strategi-sugne spillere.

Bang! fortjener topp-karakter når flere i familien er samlet. Kahuna er et glimrende tomannsspill. At vi gir sjakk toppkarakter betyr ikke at det passer i enhver setting.

Vi har svært få spill som ikke passer i en eller annen sammenheng. Brukt i rette sammenheng fortjener egentlig de fleste spill toppkarakter. Og det gjør karaktergivningen så forferdelig vanskelig.

(Opprinnelig publisert 3. september 2008 på www.brettspill.no)