Rubiks kuber

Noe jeg liker svært dårlig er når jeg bare må følge oppskrifter uten å forstå hvorfor.

Matematikk har derfor blitt noe tyngre for meg. Greit nok at jeg får riktig svar dersom jeg følger en viss oppskrift, men det er ikke tilfredsstillende før jeg forstår hvorfor oppskriften gir riktig svar. Derfor har jeg vanligvis stått på til jeg forstår. Det er når jeg skjønner metoden, at jeg kan gå mine egne veier og ha glede av matematikken.

Den samme følelsen har jeg i en del brettspill. "Gjør sånn nå! Da går det bra," er ikke noen god teknikk hvis noen skal lære meg et nytt spill. Jeg må trenge inn i spillet, skjønne det og knekke det. Det er når jeg skjønner spillet, at jeg kan gå mine egne veier og ha glede av spillet.

Jeg har også samme følelse når det gjelder Rubiks kuben. Greit nok, jeg har kunnet løse den siden småskolen. Det har vært litt kult å kunne det siden folk av en eller annen merkelig grunn har en tendens til å bli overrasket over å møte noen som kan løse den. Men den har aldri gitt meg ordentlig tilfredsstillelse. Jeg har fulgt en oppskrift. Jeg kan en haug med algoritmer som alltid fører frem, men jeg mestrer ikke kuben. Nå har jeg funnet den ultimate løsningen. Det er to små, logiske algoritmer. Det fine med disse er at nå begynner jeg å få en forståelse av Rubiks kube. Jeg kan ikke bare en haug med algoritmer som fører frem. Endelig opplever jeg litt tilfredsstillelse av å løse kuben. Problemet er at nå ble 3x3x3 litt vel enkel. 4x4x4 løste seg også greit. Det samme gjorde 5x5x5. Og jeg må jo si at da jeg i dag klarte 7x7x7 uten å måtte slå opp i et hefte eller på nettet på jakt etter en oppskrift, kjente jeg at endelig kan jeg gå mine egne veier og ha glede av Rubiks kube. Oppfordringen er derfor enkel: Sjekk ut den ultimate løsningen dersom du ikke liker ferdigtygde oppskrifter. Den krever litt mer, men gir også mer tilfredsstillelse.

(Opprinnelig publisert 2. juli 2012 på www.brettspill.no)

Brettspillgøy på Nykirke

Nykirke Brettspill valgte å avslutte dette skoleårets brettspillsesong med brask og bram. Vi inviterte hele skolen og tauet inn hele 24 spillere til vår vesle brettspillfest. Vi lokket med både turneringer og vaffelsalg. Og begge deler ble en suksess. (Bortsett fra noen svarte vafler som tydet på at fokus lå mer på spillene enn vaflene. Neste år må vi finne noen dedikerte vaffelstekere i stedet for å satse på at dedikerte brettspillere kan steke vafler på en brettspillfest.)

Først ut var turneringen i Tablecurling. Hele 16 spillere deltok og Kevin trakk til slutt det lengste strået da han knuste Karl Thomas 4-0 i finalen (over to omganger).


Etter Tablecurlingfinalen satte turneringssjef Mathias straks igang Pitchcars-turneringen. Til lukten av svidd gummi, kunne turneringslederen kunngjøre at Ian til slutt vant.


Samtidig med Tablecurling og Pitchcars arrangerte Karina en Ubongo 3d-turnering. Alle som ville, kunne delta i kvalifiseringen til finalen. Deltagerne fikk utdelt tre brett som de skulle løse fortest mulig. Spillerne med de fire beste tidene gikk videre til finalen. Å løse tre brett på under 5 minutter er imponerende. May Alise, Ella, Anne Maline og Siri dannet finalebordet. Anne Maline dro til slutt seieren i land med Ella like bak.

Vi avsluttet med premiering av vinnerne, - et brettspill hver.

Nykirke Brettspill takker Fagerheim skole for lån av lokaler og distribuering av invitasjoner. En stor takk til Vennerød Forlag for spill og premier!

Nå tar vi pause for sesongen, men regner med å starte opp igjen etter høstferien.

Fortsatt godt spillår til dere alle!

Nykirke Brettspill

(Opprinnelig publisert 12. mars 2012 på www.brettspill.no)

En brettspillfamilies opplevelse av Midwinter

I helgen var hele familien på Midwinter. Og vi er strålende fornøyde!

Makan til hyggelig treff! Hele helgen flommet over av brettspill og et fantastisk inkluderende miljø. Lokalene var flotte og arrangementkomiteen visste hva de gjorde. Et overdådig premiebord fristet. Et vell av turneringer satte sitt preg på helgen. Og NM i Qwirkle kastet glans.

Det som imponerte meg mest var kanskje blandingen av folk. Gammel som ung koste seg kostelig sammen og det var en salig blanding av mennesketyper. Brettspill samler, utfordrer og fenger alle aldre og typer. Vi føler oss heldige som får være en del av et slikt miljø.

Barna var også fornøyde. Lørdag kveld måtte de riktignok bli til langt over leggetid fordi vi ikke hadde tid til å legge dem, men de hadde ikke mye imot det. I helgen hadde de lært å gi karakterer. I bilen på vei hjem utbrøt minstemann at Midwinter var "Superb" og ga karakteren 10.

En svært stolt turneringsvinner sammen med PG-motstandere som vet å lage show. :-)

Utdrag fra Haugesund avis. Det rører brettspillforeldres hjerter når datteren sier sånt til avisen. :-)

Minstejenta var den ivrigste spilleren og spilte flest spill av våre barn. Her spiller hun Rubik's race med søsteren.

Estimert antall spill totalt ble opplyst til å være 300-400. Vi tør våge å påstå at det er en underdrivelse. Etter en opptelling i bilen fant vi ut at vi som familie har deltatt i minst 102 forskjellige spillsesjoner i løpet av helgen...

Barna hadde det forresten litt travelt med å bli ferdige med den opptellingen. De hadde planlagt å spille Kortskalle som en av dem hadde vunnet. Det varte riktignok ikke lenge før de sov søtt alle tre lenge før leggetid mens vi humpet hjem over fjellet på en vei full av telehiv.

Til neste år omtrent på samme tid tar vi turen over fjellet igjen. Vi sees.

(Opprinnelig publisert 5. mars 2012 på www.brettspill.no)

Godt nytt spillår!

Vi klarte det! Det ble dobbel seier!

Det så litt håpløst ut i begynnelsen av desember. Hvert år forsøker vi å spille minst halvparten av spillene våre. I begynnelsen av desember manglet vi over 30 spill, men vi tok oss sammen. I de siste timene før rakettene smalt spilte vi Coloretto, Fårspiel og Svartepetter. Hyggelige småspill som vi ikke hadde spilt før i 2011. Vi endte på 5 spill mer enn halvparten.

2010 var et år i brettspillenes tegn med hele 1186 spillsesjoner i løpet av året. Forhåpningene var ikke høye om å slå den rekorden, men vi klarte det også. Vi endte på totalt 1191 spillsesjoner fordelt på 374 forskjellige spill i 2011.

Nytt av året er at andel selskapsspill har økt, mens andel barnespill har minket. Fortsatt er det familiespill som blir spilt mest.

Merk at det er store mørketall i denne statistikken, samt at vi ikke har tatt med nettspill. Statistikken inneholder kun spill som minst en av oss fem har vært med på å spille. Dersom vi har spilt et kort spill flere ganger på rad med de samme spillerne, har vi kun telt det som en spillsesjon.



(Opprinnelig publisert 1. desember 2012 på www.brettspill.no)

Brettspillkveld på Nordskogen skole

I dag stilte Nykirke Brettspill i form av meg selv (Karl Thomas) og min datter May Alise på brettspillkveld for klasse 1a på Nordskogen Skole. I løpet av halvannen time så hadde vi gleden av å introdusere mange perler for disse små barna. Vi spilte Magilabyrinten, Tablecurl, Spøkelsestrappen, Twister, Quoridor Kid, Batik Kid, Helihopper, Tantrix og Set. Det er artig å oppleve den entusiasmen som så små barn har for brettspill. Øynene deres formelig strålte av glede da vi dro frem brettspill etter brettspill.

Et tips til dere andre brettspillentusiaster. Ta kontakt med FAU på den lokale skolen og si at dere kan stille med brettspill på en brettspillkveld for de små. La de andre foreldrene fikse til kaker og kaffe, så kan dere konsentrere dere om det dere liker best. Nemlig å spille brettspill! På den måten kan vi være med å bidra til at den oppvoksende generasjonen også kan ta del i vår fantastiske hobby!

(Opprinnelig publisert 20. oktober 2011 på www.brettspill.no)

Esker i bruk

I en del spill, brukes esken som en del av brettet. Ett av disse er barnespillet Alfred. Alfred er en skjønn liten vampyr som leter etter diverse ting inne i slottet som er fylt med speil. Og han trenger vår hjelp. Som belønning, får vi vampyrdrops. Problemet er at tingene bytter plass og vi må unngå løken. Vampyrer liker som kjent ikke løk. Første gangen vi spilte Alfred, falt det ikke i smak. Mekanismen var original og artig, men det ga hverken oss eller barna noen god spillopplevelse. Dermed ble Alfred liggende i hylla. Plutselig en dag tok vi det fram igjen på en spillkveld på skolen. Og da var opplevelsen en helt annen. Vi endte med å forlenge spillet og spille flere ganger. Moralen er: Ikke gi opp et spill bare fordi det ikke fungerer første gangen!

Det er esken som brukes som slott, i Alfred. Alfred er langt fra det eneste spillet der esken brukes. Vi har tidligere forsøkt å lage en oversikt sammen med dere:

1. Roqfort (esken brukes som fangehull for musene, didymas)
2. Niagara (didymas)
3. Dixit (selskapsspill der innmaten brukes som poengbrett, nilshakon)
4. Mimiker (innmat brukes som poengbrett, didymas)
5. En Garde (nye versjonen av Knizia, Xaykev)
6. Flere utgaver av klassiske spill, som for eksempel sjakk (lagring på innsiden og spillebrettet på utsiden, joni)
7. Politi og røver (eksen brettes ut og brukes som brett, didymas)
8. Cleopatra and the Society of Architects (raindog)
9. Speile-egg (esken brueks til å holde eggene på plass gjennom spillet, joni)
10. Togbytte! (plastinnlegget i eska inneholder et togspor, Fusomfei)
11. Blokus Duo (tbraut)
12. Pyramido (kvakk)
13. Pakkeselet (esken omdannes til en elv med bro over, didymas)
14. Magilabyrinten (didymas)

Det er en stund siden denne listen ble laget. Nå finnes det sikkert flere! Hvilke???

(Opprinnelig publisert 21. mai 2011 på www.brettspill.no)

Det skjedde i de dager...

I 587 ble Teodor II født. Åtte år gammel ble han konge av Burgund. 25 år gammel ble han i tillegg konge av Austrasia.

I 674 ble det første vinduet av glass plassert i en engelsk kirke.

I 870 bosetter nordmenn seg på Island og Færøyene.

...

Og hva har dette med spill å gjøre? Jo, årstallene er antall spill spilt av oss i henholdsvis 2006, 2007 og 2009. Så nå er vi spente på hva 2010 kommer til å peke på. Vi har passert slaget på Stiklestad.

(Opprinnelig publisert 21. desember 2010 på www.brettspill.no)

To milepæler er lagt bak oss!

Som ekte spillnerder, bør gjøre, fører vi statistikk over hvilke spill vi har spilt i løpet av året.

Systemet er ganske enkelt et regneark med navn på alle spillene i 1. kolonne og månedene i de 12 neste. Når vi har spilt et spill, skriver vi rett og slett et tall inn i riktig rute. Nederst summerer vi. For oss er dette genialt. På denne måten har vi en oversikt over hvilke spill vi har, hvor mye vi spiller og vi ser enkelt om det er perler vi har glemt å spille. Dessuten kan man enkelt lage mange fine figurer. :)

Uansett, vi har nå krysset to milepæler:

• For det første har vi spilt halvparten av spillene våre i løpet av året. Dette er en milepæl vi har klart å passere hvert år, men som blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år siden vi av en eller annen grunn skaffer oss flere og flere spill.
• For det andre har vi for første gang klart å spille mer enn 1000 spill i løpet av et år! Og det før vi er ferdige med desember. Dette er i sannhet et godt spillår!

Karina

(Opprinnelig publisert 5. desember 2010 på www.brettspill.no)

Topp fem lunsjspill

En glimrende anledning å spre brettspillgleden er lunsjpausen. Når prat om fotball og kongeslekter blir for kjedelig (og det blir det jo fort for oss som har skjønt brettspill er tingen) så kan en klinke til med litt ordentlig underholdning. Under har jeg listet fem spill jeg anbefaler til lunsjbruk:


1. Richochet Robots
Dette er et spill som kan forklares på en lekende lett måte og er dessuten svært fengende for de som like litt hjernebry. En annen fordel er at et ubegrenset antall spillere kan delta og at de kan kaste seg inn i spillet når som helst. En ulempe er at nye spillere raskt faller i gjennom og bruker ofte lang tid på å nå opp til nivået til erfarne spillere.


2. Når skjedde det
Dette er et genialt spørrespill. For det første spilles det på ca 20 minutt for fire spillere og for det andre kreves det ikke nøyaktig kunnskap av deltagerne. Dette er vel det spillet jeg har lykkes med å få flest spillere med på. Det fenger raskt både historieinteresserte og andre. En ulempe er at det er litt få spørsmål så gjentatte spillinger "bruker" opp spillet (vi har alt brukt opp den forrige versjonen Alle tiders spill).


3. Fauna
Denne perlen av Friese har seilet opp på min topp ti liste over brettspill. I likhet med Når skjedde det er det et kunnskapspill som er raskt spilt og ikke krever nøyaktig kunnskap. Disse spillene har gjort TP og Geni like utdaterte som vinylplater og T-Forder. Eneste grunn til at Fauna rangeres etter Når skjedde det er at vi ikke alltid rekker å spille Fauna ferdig på en lunsj.


4. Quoridor
Nok en hjernebryder. Dette er egentlig et gammelt konsept gjerne spilt med fyrstikker, men jeg vil likevel anbefale alle å kjøpe Gigamics utgave. Spillet er beint fram genialt og raskt spill. Min erfaring er at motstanderne mine er klar for et nytt spill umiddelbart etter det første. Det kjennetegner et godt spill når den følelsen er der.


5. Tablecurl
Dette er en slager som vekker begeistring hos de fleste. En kan lett leve seg inn i OL-finaler når en skal sette steinen og kommentarer som "double takeout" og "guard" sitter løst både blant publikum og spillere. Kampene går fort og en kan dele inn i lag hvis flere vil være med.


Et annet spill som jeg gjerne skulle ha prøvd i en lunsj men ennå ikke har fått sjansen er 20 Spørsmål. Denne perlen er nylig prøvd ut, men enda ikke i en lunsj. Men jeg vet det ligger i en pakke en eller annen plass mellom meg og Brettspill.no, så neste uke tenker jeg den vil pryde lunsjbordet så får vi se.


Hva med dere? Hvilke spill anbefaler dere til lunsjbruk?

(Opprinnelig publisert 4. desember 2010 på www.brettspill.no)

Årets morsomste spill?

På Spillorama møtte vi et morsomt spill. Selv om det kun er to uker siden Spillorama, har vi spilt det med mange forskjellige. Det passer glimrende som et rent voksenspill i hyggelig lag, men også som et fabelaktig spill man kan spille med barn. Plutselig latteranfall er ikke uvanlig.

Vi snakker selvsagt om Telestration.

Telestration er hviskeleken bare med tegning. Og det blir bare morsommere jo dårligere vi er til å tegne. Førstemann tegner, andremann gjetter, tredjemann ser på gjetningen til andremann og tegner, fjerdemann ser på tegningen til tredjemann og gjetter, osv. Det blir morsomst med åtte spillere.

Eneste ulempen er at det kun er på engelsk. Dette løser vi enkelt ved å finne på ord selv når vi spiller med barn. Likevel ønsker vi oss en norsk versjon så snart som mulig!!! Flere har allerede spurt oss om hvor man kan få tak i spillet...

Her er en liten smakebit som ble til under festen etter en barnedåp...

1. Førstemann tegner en viskeklut (det følger en liten klut med til spillet)
2. Andremann så på tegningen til førstemann og gjettet et pusseskinn.
3. Tredjemann så på ordet pusseskinn, men leste tydeligvis puseskinn.
4. Fjerdemann så en katt som skyter rygg
5. Femtemann tegnet en katt som skyter rygg
Noen morsommere?

(Opprinnelig publisert 26. september 2010 på www.brettspill.no)

Unnskyld, Gobblet...

Nå har vi gjort det igjen: Vi har lagt et spill på hylla i den tro at det var et dårlig spill.
Gobblet hadde vi knekket, påstod vi. Vi hadde funnet ut at den som begynner, vil tape hver gang dersom motstanderen tar ved hver mulighet.

Vi tok feil.

I dag ga vi Gobblet en sjanse til. Vi satte oss til rette i sola på terassen. Gobblet er nemlig fint å spille både ute og inne. Brikkene er av tre, store og flotte. Spill med lassevis av småbrikker passer seg ikke ute.

Og plutselig oppdaget vi at Gobblet har mer dybde enn vi trodde. I Gobblet har hver spiller 12 brikker i 4 forskjellige størrelser. Brikkene kan "goble" de som er mindre, dvs. settes over en mindre brikke slik at den blir helt skjult. Hensikten er å få fire på rad på et 4X4 brett. Man kan enten sette en ny brikke på brettet eller flytte en brikke på brettet til et nytt felt.

Vi oppdaget at ved å true hele tiden kan man holde den andre på bakbeina og dermed hindre den andre i å få ut brikkene sine. Men det er sannelig ikke så lett som det høres ut.

De andre spillene til Gigamic er gode. Derfor ble vi så skuffet da vi prøvde Gobblet. Vi stemplet det som det dårligste av Gigamic spillene, - nå vet jeg ikke om det er noe spill som kan overta den prisen...

Moralen er: Undervurder aldri et spill! Det kan være du - og ikke spillet - som svikter.

Karina

(Opprinnelig publisert 24. juli 2010 på www.brettspill.no)

Hvordan forklare spill?

Vi hadde gleden av å spille brettspill på en korpsfestival for et par uker siden. På festivalen var det 700-800 ivrige korpsbarn. Det var flere aktiviteter samtidig. Men siden det regnet og brettspilling var den eneste aktiviteten innendørs, så kom det svært mange til oss. Vi hadde med oss spillene til Nykirke Brettspill. Siden vi har valgt ut spillene, var det mange og gode spill (les: spill ingen andre på festivalen har hørt om).

Og da meldte behovet seg akutt: Hvordan forklarer man regler effektivt og fort?

Vi lærte kjapt flere ting:

• Folk flest spiller lite brettspill (dette visste vi for så vidt fra før, - men det byr på en del utfordringer for oss som skal forklare spillene)
• Ludo, Rummikub og evt. kinasjakk er viktige å ha med enten vi liker det eller ei, - det er nemlig slike spill folk kjenner igjen og kan spille uten veiledning
• For barn er det viktigste hvem som er startspiller! Før de får avklart hvem som er startspiller, får de ikke med seg noe av det du sier.
• Vær engasjert! (Egentlig ikke så vanskelig når man har med brettspill å gjøre...)

Mer eller mindre bevisst brukte jeg dessuten samme fremgangsmåte hver gang når jeg forklarte:

1. "Hvem er yngst?" Den yngste er startspiller, - kanskje urettferdig. Men ved å skjære gjennom slik, kommer vi i gang raskere.
2. "Dette er brettet" Still opp spillet, mens man raskt forklarer hva som er hva helt overfladisk.
3. "Nå begynner vi" Begynn spillet. Barn har ikke tålmodighet til å høre på regler i forkant av spillet.
4. "Nå er det din tur og da må du..." Spill en runde der man forklarer det enkelte barn hva som skjer. Da får de det lettere og raskere med seg. Hopp over detaljer og smarte trekk.
5. "Nå er det din tur. Hva vil du gjøre?" Spill en runde der man guider. La barna regne ut poeng o.l. selv. Gi evt. hing om smarte trekk.
6. "Husk at..." Først nå kan man forklare detaljer og mer spesifikt hva målet med spillet er.
7. Observer i en runde hvis nødvendig.
8. Stikk innom gruppen senere for å se hvordan det går.

Kunsten er å være så grundig at barna forstår spillet, samtidig som man er så effektiv at barna ikke mister interessen.

Men det gleder ens hjerte når samme guttegjengen sitter med Cash&Guns i to timer i strekk bare fordi du brukte noen effektive minutter sammen med dem på å rane alle bankene i regionen....

Karina

(Opprinnelig publisert 28. juni 2010 på www.brettspill.no)

Ditt første brettspillminne?

Mitt aller første minne fra barndommen er at jeg låste meg inne på do. Og mitt neste er en drøm jeg drømte om at familien og jeg klatret opp et fjell. Deretter blir rekkefølgen på minnene mer uklar. Jeg har mange tidlige brettspillminner. Heldigvis kommer jeg fra en familie som vet å kose seg med spill! Tidlig spilte jeg mølle med farfar. Det var stas. Han var dyktig og jeg visste at han lot meg vinne iblant. Vi spilte egentlig mye mølle sammen. Og det var et stort øyeblikk da min sønn spilte mot ham kort tid før farfar døde. Jeg husker også at vi spilte "Mine fire første". Fire enkle terningspill med glade farger. Her var det blomster, fargeterninger, drager og sommerfugler. Alt var riktignok overlatt til tilfeldighetene, men vi koste oss. Spillene hadde alt et barn kunne ønske seg. Hr. Didymas spilte ludo og yatzy som barn. Yatzy var mest med faren. Ludospillingene har han prøvd å fortrenge...

Hva er dine første brettspillminner?

Karina

(Opprinnelig publisert 19. februar 2010 på www.brettspill.no)

Spillnissen

Våre barn har vokst fra julenissen, dessverre. De tror ikke lenger på ham og ler av julenisseprat. Dermed forsvinner han sørgmodig ut i horisonten.

Spillnissen, derimot. Ham snakker de masse om. Særlig nå når det nærmer seg jul. Det har seg nemlig sånn at Spillnissen gir - som navnet avslører - spill til jul! Og han er nesten litt i overkant gavmild. I starten prøvde vi voksne å begrense ham, men har i grunnen gitt opp. Spill er jo fantastisk fine gaver. Egentlig sliter vi med å komme på bedre gaver. Så nå får han bare holde på. Brettspill er jo ikke passivt, men sosialt og utfordrende. Og selv om det koster penger, så får du en større eske til samme prisen av et spill til en spillkonsoll.

Første julen vi fikk gaver fra Spillnissen, lo barna litt av ham. De trodde han var en variant av julenissen. I fullt alvor så pekte vi på gavene som synlig bevis på at Spillnissen er virkelig. At gavene var virkelige, var jo helt åpenbart. De måtte innrømme det. Dermed stilnet latteren og jubelen tok over.

I år jublet barna litt ekstra. To digre esker kom nemlig dumpende inn i nærbutikken. De var adressert til oss. Vi fikk nemlig spørsmål om å være Spillnissens hjelpere i år. Det er ikke bare julenissen som trenger hjelp til å ordne alle gavene. Spillnissen sendte oss derfor alle spillene. Så i dag har vi pakket inn det ene spillet etter det andre, skrevet på merkelapper og kost oss.

Vi er nemlig Spillnissens hjelpere! Og sånne hjelpere trenger Spillnissen i alle familier!

(Opprinnelig publisert 15. desember 2009 på www.brettspill.no)

Klassesett med brettspill

Vi har gang på gang blitt spurt av den lokale skolen om hvilke pedagogiske spill vi vil anbefale som de kan kjøpe inn. Og mange ganger har vi lånt ut spill vi synes er passende til våre barns klasser etter forespørsel fra lærerne. Hva med å definere et "klassesett" med brettspill? Kanskje brettspill.no og de andre nettbutikkene kunne ha solgt slike klassesett? Hvilke spill synes i så fall dere burde inngått i et "klassesett" med brettspill?

Her er ei liste over spill som vi ofte har lånt ut til skolen eller brukt på spillkvelder med stor suksess (2. til 6. klasse):

• Super 5 (regning)
• Kakkerlakkpoker (sosial læring)
• Quoridor Kid (analytisk tankegang)
• Halli Galli (regning)
• Cash'n'Guns (regning)
• Once upon a time (engelsk, fortellerkunst)
• Zak pac / Zoobaloo / Ubongo (romfølelse)
• Splash Attack (kombinatorikk)
• Viva Topo (sannsynlighetsregning)
• 6 tar (tallforståelse, sannsynlighetsregning)

At mange brettspill er både pedagogiske og sprekkeferdige av læring, ser vi på som et positiv bieffekt. Først og fremst er brettspill gøy!

(Opprinnelig publisert 3. november 2009 på www.brettspill.no)

Nykirke Brettspill

Søndag 11. oktober 2009 skjedde det. Nykirke Brettspill arrangerte sin første brettspillkveld på allrommet på Fagerheim skole på Nykirke. Nærmere 30 interesserte møtte opp for å spille. Stort sett barn i barneskolealder og deres foreldre. Klubbens initiativtagere, familien Hjelmervik og familien Aksum, spredte seg raskt utover de forskjellige bordene og forklarte regler til de mange fremmøtte.

I løpet av tre timer spilte vi følgende spill en eller flere ganger:

• Cash n' Guns, dette ble en gjenganger og ble kveldens klare vinner
• Pitch Car, vi satte dette ut slik at folk kunne knipse seg gjennom en bane mellom andre spill
• Twister, på Nykirke aspirerer tydeligvis mange unge sjeler på å bli slangemennesker
• Jumbo Zoo, vinneren av Årets Barnespill 2007 appellerer fortsatt
• Quoridor Kids
• Ninja vs Ninja
• Spøkelsestrappen
• Spøkelsesskogen
• Mistenkt
• Senke slagskip
• Ringenes Herre - Jakten
• Mines of Moria
• Bohnanza
• Taluva, noen yngre sjeler hadde virkelig taket på Taluva
• Zak Pac
• Pakkesel
• Batik Kids
• Sequence for kids
• Bohnanza
• 10 days in Africa

Vi satser på å møte annenhver søndag mellom høstferien og påske. Takk til skolen som er så positive og lar oss låne lokaler! Det gjør det mye enklere å arrangere slike samlinger! Det er strengt tatt bare å ta med seg et lass spill og møte opp.

Ellers et spørsmål til dere andre brettspillgrupper der ute. Vet dere noe om hvilke støtteordninger det finnes for denne typen klubber? Vi har valgt å ha en liten årskontigent på 50,-, men skulle gjerne spedd på med støtte fra kommunen eller lignende for å kunne kjøpe inn en bunke spill til klubben i stedet for å bruke våre private spill.

(Opprinnelig publisert 14. oktober 2009 på www.brettspill.no)

Når boksen brukes...

Vi har nå hatt gleden av å prøve Burg Appenzell, dvs. en tysk variant av Roqfort. Et søtt og utspekulert spill der selve boksen brukes som fangehull.

Et annet spill som bruker selve boksen, er Niagara.

Finnes det flere?

Ubongo varianter

Grzegorz Rejchtman er en svensk spilldesigner født i 1970. Han foretrekker spill som er morsomme og lettlærte. Og det er kanskje derfor han har designet Ubongo. Ubongo ble gitt ut i 2003. Designet er lekkert. Brettene solide. Reglene lettlærte og spillet går kjapt. Dessuten er det enkelt å balansere. Brettene har to sider. Den ene er litt vanskeligere enn den andre. Voksne kan ta den vanskelige og barna den lettere og vips så kan vi konkurrere uten at vinneren er gitt på forhånd. Ubongo er populært hjemme hos oss. Ubongo bygger ikke på intrikate kalkulasjoner, men på å plassere brikker på brett slik at alle brikkene får plass og ingen stikker utenfor. Det er enkelt og det er gøy. For kalkulerende spillere kan det by på hodebry. For oss andre er det rett og slett et hyggelig avbrekk i hverdagen. Morsomt. (Og enda mer morsomt fordi kalkulerende spillere som er vant til å vinne, ikke spiller på hjemmebane.)

Men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk når en spillkake blir melket for mye. Ikke mindre enn 6 spill er det i Ubongo-serien. Heldigvis er alle enkeltstående spill og ikke utvidelser. Men er det ikke litt drøyt med 6 spill med samme tema? Nylig fikk vi prøve Ubongo Duel og Ubongo Extreme. I tillegg finnes en 3D-variant, en reisevariant og en minivariant. Ubongo Extreme lever opp til navnet sitt. Det er ekstremt. Men på en gøy måte. I stedet for firkantede brikker, bygger Extrem-varianten på sekskantede brikker. Grunnideen er den samme som i vanlig Ubongo. Plasser brikkene først og du vinner edelstener først. Men siden brikkene er mer kronglete, er det litt vanskeligere. Måten man får edelstener på, er enklere i Extrem-varianten og etter min mening bedre. Nå sist hadde jeg gleden av å tape mot begge jentene våre (7 og 9 år gamle). 7-åringen vant og var ikke lite stolt. De spilte med den "lette" siden og jeg med den "vanskelige" siden. Nå må du ikke tro at Extreme varianten passer best for barn. Det passer bra med for barn, - men det passer frustrerende godt for voksne som vil bryne hodet.

Ubongo Duel er et spill for to spillere. Spillbrettene er tynnere enn i vanlig Ubongo, men fungerer greit. Til forskjell fra de andre variantene løser de duellerende samme oppgave. Her er edelstenene byttet ut. Vinneren er første kvinne til fem poeng. Igjen er det mulig å balansere. I tillegg til at den ene siden av spillbrettene er lettere enn den andre, innbyr også poengbrettet til balansering. Den som leder må klare to oppgaver i stedet for en for å få poeng. Jeg spilte nylig grunnvarianten med min mann. Jeg vant 5-1. Det var da han vurderte: "Hva om jeg tar de lette og du de vanskelige?" Men så tenkte han seg om: "Eller nei." Tenk å bli knust på den måten...

Så, Ubongo-kaken er ikke melket for mye enda. Såvidt vi kan se. Begge disse variantene er morsomme og inneholder noe originalt. Og 3D-varianten høres også artig ut. Er du ute etter noe annet enn typiske strategi-spill, så: "Løp og kjøp!" Karina

(Opprinnelig publisert 29. august 2009 på www.brettspill.no)

Det var en gang...

Det var en gang to pappaer og 5 unger som ville spille Phenomena. En stund gikk det greit. De var venner og vel forlikt. Men det varte og rakk. Pappaene skulle diskutere. Barna synes det gikk lang tid mellom hver tur. Og etter hvert som barna falt fra, fant mammane fram noen Thinkfun-spill. De er nemlig fine til å fange opp frafalne etter hvert.

Og snipp snapp snute så satt pappaene igjen ved Phenomena.

(Opprinnelig publisert 20. juli 2009 på www.brettspill.no)

Spillkveld på Nykirke 13. juni kl 1900

Det er igjen duket for brettspillkveld på Nykirke (i Vestfold ved Horten). Vi inviterer like gjerne rubbel og bit av Norges brettspillinteresserte. Vi har store bord og mange stoler. Kom og spill på sesongens siste brettspillmøte hos familien Hjelmervik. Vi åpner dørene kl 1900 og kaster de siste spillerne ut godt ut på natta. Ta gjerne med egne spill, ellers har vi etterhvert en stor samling en kan velge spill fra.

Hilsen Karina og Karl Thomas

(Opprinnelig publisert 5. juni 2009 på www.brettspill.no)

Hva går vi glipp av?

Noen ganger føler man at man går glipp av noe. Dere kjenner sikkert følelesen. Spillet er kanskje pent og utseendet lover en spillopplevelse, men dere føler dere snytt. Spillet hadde liksom ikke snert, kampglede eller fengende refreng.

Slik følte vi det de første gangene vi spilte Gipf. Men vi tok grundig feil. Vi så det bare ikke. Nå ser vi det.

Slik følte vi det også de første gangene vi spilte Clans selv om andres anmeldelser var gode. Heldigvis oppdaget vi at det var fordi vi ikke hadde fått med oss alle reglene.

Slik følte vi det også de første gangene vi spilte Oceania. Og slik føler vi det også nå når vi tok det fram igjen. Det blir liksom litt vel simpelt og tilfeldig.

Og slik følte vi det også når vi spilte Anno 1503. Vi har riktignok bare spilt det med to spillere, men spillet har liksom ikke sjel.

Etter opplevelsene med Gipf og Clans våger vi ikke avskrive spill før de har fått en real sjanse og/eller reglene er lest på ny.

Hva er det vi går glipp av i Oceania og Anno 1503? Kan noen hjelpe oss?

(Opprinnelig publisert 29. mai 2009 på www.brettspill.no)

En brettspiller blir født

I et øyeblikk av nostalgi så jeg tilbake på de begivenhetene som har tatt meg fra ikke å være en brettspiller, til det å bli en brettspiller. Hvilke steg har jeg tatt. Og hvilke spill har vært mine sko på veien.

Sjakk var vel starten på mitt seriøse brettspillerliv. Jeg var vel kanskje åtte år. Min far lærte meg sjakk og knuste meg gang på gang. Senere begynte jeg å spille på skolen med vennene mine. Vi var tre stk på barneskolen som spilte rimelig jevnt. Dette fortsatte utover ungdomsskolen, og har vel egentlig aldri sluttet. Jeg spiller sjakk fortsatt, men er for lat til å bli god. Men så lenge jeg spiller med tilsvarende late spillere, så får vi noen artige parti.

Kortspill, da spesielt Pinochle bør også nevnes. Min farfar var sjømann, og til sjøs gikk det mye på kort. Han valgte å spille pinochle fremfor å spille bort lønna på poker. Han tok med seg vanen hjem da han ble landfast. Jeg spilte pinochle regelmessig med både slekt og venner fra 10-12årsalderen.
Rollespill av ymse slag (D&D, GURPS, Warhammer Fantasy RPG, Ars Magica etc) med kompisgjengen begynte omtrent samtidig med kortspillinteressen, og fortsetter den dag i dag med omtrent samme gjeng og flere med.

Jeg fikk øynene opp for Avalon Hill-spill som Axis & Allies og Fortress America også i 12års alderen. Senere dukket Civilization opp. Det er noe eget med spill som har regelhefter på flere enn 20 sider...

Senere kastet jeg meg inn på miniayrspill. Jeg samlet både en Wood Elf og High Elf hær i Warhammer Fantasy Battle, og det er en sann glede å plukke frem igjen disse miniatyrene og spille slag med min egen sønn. Jeg kan se gløden i øynene hans (som å se i et speil) idet kavaleriet hans galopperer over infanteristene mine.

Magic spredte seg som en epidemi på begynnelsen av nittitallet. Den smittet spesielt rollespillere, og la vel store rollespillgrupper øde så vidt jeg husker. Heldigvis overlevde min, men vi spilte likevel mye magic. Til pengepungens store fortvilelse. Få spill er dyrere enn dette hersens spillet. Men moro er det likevel.

I studietida traff jeg kona mi. Hun var vant til sosiale spill med familien. Jeg med tunge (og lengst mulige) spill med kompiser. Vi traff hverandre på kortspill, så det gikk mye i West og Pinochle. Men det som virkelig slo an fant vi i en dansk leketøyssjappe sommeren 2000: Settlers of Catan. Dette fikk oss over på Eurogames-sporet. Endelig brettspill vi kunne møtes på. Mer om det her.

Og det er vel der jeg står nå. Gift med ei jente som også synes det er greit at vi har et eget rom til brettspillsamlingen. Vanker i miljø som er kanskje enda mer engasjert enn meg selv når det gjelder brettspill. Spiller rollespill med både nye og gamle venner. Og introduserer mine barn for brettspill, på samme måte som jeg selv ble introdusert for brettspill. Bare mye, mye mer...

Til slutt spør jeg dere. Hvilke spill har vært deres sko på veien til å bli en fullblods brettspiller?

Karl Thomas

(Opprinnelig publisert 19. mai 2009)

Gipf-serien er komplett! (Spillathon -09)

Endelig.

Nå er Gipf-serien komplett. Den ligger så fint på hylla, men den skal ikke få ligge i ro så lenge. Det har jeg lovet Kris Burm på Spillathon.

For mange år siden kjøpte vi Gipf brukt av en kar som skulle rydde litt i hyllene sine. Jeg var litt skeptisk, men tok det med hjem. Og ble skuffet. Det kunne til nød fungere som et spill på nivå med dam. Noe jeg kunne spille med barna når jeg var lei fargerike spill med terning.

Gipf ble liggende på hylla noen år.

(Når jeg fortalte Kris Burm dette, så han litt merkelig ut i ansiktet... Gipf er hans beste spill noensinne ifølge ham selv. )

Heldigvis ender ikke historien her. Å legge Gipf på hylla har vært en av mine største feil i brettspilldelen av livet mitt! Gipf har fått glitrende kommentarer og karakterer. Noe måtte jeg ha gått glipp av. Men hva? Spillet ble plukket ned fra hylla. Spilt. Og spilt. Og spilt. Gipf er rett og slett genialt i all sin enkle kompliserthet!

(På dette tidspunktet i historien pustet Kris Burm lettet ut.)

Senere fikk jeg øynene opp for resten av serien. Zertz ble fort en favoritt. Kortere spilltid. Mer oversiktlig, men samtidig avansert enkelt.

Det siste spillet i serien, har jeg slitt med å få tak i. Tzaar. Jeg har lett høyt og lavt i den store spillverdenen uten hell.

Men nå trenger jeg ikke lete lenger! Jeg vant finalen i Zertz på Spillathon og fikk Tzar som premie. Den er til og med signert:

"Hope you will love this game as much as you love Zertz. And don't put it on the shelf! Kris Burm"

Dessverre tapte jeg finalen i Gipf. Det verste var at det var mot min mann så nå får jeg høre det resten av livet...

Uansett, takk for et fint arrangement. Håper enda flere møter til neste år!

Karina

PS: Er forresten litt stolt av barna. Vi hadde med de to eldste og de havnet i finalen i barneturneringen i Quoridor Kid (som forøvrig er et ulvespill i museklær.)

(Opprinnelig publisert 15. mai 2009 på www.brettspill.no)

En hyggelig kar kom innom med en pakke til oss

Og det var ikke julenissen.

En vakker dag for noen måneder siden, kom en hyggelig kar med en pakke. "Signer her" sa han. "Må jeg betale noe?" spurte jeg skeptisk. Nei da, betaling skulle han ikke ha. Noen minutter senere var pakken åpnet og vi sto der, hele familien, og kikket på to brettspill: Gifttrap og Qwirkle. Vi så alle ut som fem spørsmålstegn. OK, vi er ikke uvant med å få spill i posten fra vår alles kjære brettspill.no eller andre spillbutikker, men vi hadde da ikke bestilt noen av disse spillene.

Heldigvis er vi en familie fulle av tiltak, så vi gjorde med spillene som vi alltid gjør med spill. Vi spilte dem.

Først ut var Qwirkle. Et spill som falt i smak hos både voksne og barn. Det minner en del om klassikeren Rummikub som baserer seg på enda mer klassiske kortspill som Gin & Rummy og 500, men den inneholder alle de artige reglene som vi har hatt som husregler i Rummikub. Nemlig at en kan bygge på kryss og tvers slik at sluttbildet ligner mer på Scrabble enn klassisk Rummikub. Spillet likevel krever ganske mye tankearbeid av spillerne uten at det blir for vanskelig for barna. Og så blir man jo glad av å se på alle de flotte fargene. Vi har også spilt det med bare voksne, og da blir spillet raskt mye mer krevende.

Nest ut var GiftTrap. Dette er et selskapsspill. Og vi er på mange måter skeptiske til rene selskapsspill. De har en tendens til å dra ut i det uendelige. Eller så er de kun laget for at folk med klisterhjerne kan sitte og brilljere mens resten lurer på om det går noe spennende på tv. Uansett, GiftTrap ble prøvd ut. Og vi ble imponert. Her gjelder det å gi og få gaver. Og gavene bør falle best mulig i smak. Vi har spilt det en del med barna. Og de elsker spillet. Sønnen vår har den vanskeligste oppgaven med å gi gaver siden jentene helst vi ha de samme tingene, men til gjengjeld er det lett å gi ham gaver. Siden man må være like god til å få som til å gi, så blir det likevel balanse i regnskapet. Selskapsspill spilles i selskap. Her er det ingen strategiske vurderinger eller vinnermetoder. Man spiller kun for å bli kjent og ha det prestisjeløst hyggelig.

Men mysteriet om hvor disse spillene kommer fra forble uløst... helt til nå. For etter å ha lest dette blogginnlegget, så skjønte jeg at det vi hadde fått var to av de berømmelige utgivereksemplarene fra Vennerød.

Så uansett. Fra store og små her på Nykirke. Tusen takk for fine spill! Disse kan vi absolutt anbefale videre!

Karl Thomas

Spillkveld hos Hjelmervik lørdag 28. mars

Både nye og gamle brettspillere er velkommen til oss på lørdag. Vi arrangerer brettspillkveld fra 1800 førstkommende lørdag. Vi bor på Nykirke i Vestfold. Ta kontakt på spill(at)hjelmervik.net dersom dere trenger veibeskrivelse.

Denne gangen ønsker vi å fokusere på abstrakte brettspill. Så de av dere som trenger god matching til Spillathon sine turneringer i de ulike Gipf-spillene så er dette en må-være-der event. Vi har bord nok til andre typer spill også, for de av dere som ikke liker abstrakte brettspill.

Vi sees!

Karina og Karl Thomas

En Ordentlig Spillopplevelse

Jeg vandret inn på spillrommet vårt her en dag. Med meg hadde jeg en tanke om at jeg ville få meg en Ordentlig Spillopplevelse igjen. Men med hva da? Jeg lot øynene gli over de mange hyllene på jakt etter grunnlaget for den ønskede spillopplevelsen. Siden jeg skulle inkludere Karina, så måtte jeg naturligvis, noe sørgmodig, rive øynene mine vekk fra gode gamle klassikere som 1830 og Civilizations. Dessuten var vi jo bare to spillere. Dette var vanskelig. Jeg reflekterte over hva et spill som gir en Ordentlig Spillopplevelse må inneholde, og jeg kom frem til følgende:

1. Dybde
2. Jevnspilt. Ingen av oss skal være markant bedre enn den andre. (Dermed er sjakk utelukket *sukk* og Zertz *puh*.)
3. Bredde (noe som er veldig undervurdert i tradisjonelle Eurogames som virker mer eller mindre allergiske mot kompleksitet. Og ja, jeg mener det er et svakhetstegn når regelhefter er på kun åtte sider, og når noen påstår at de kan lære meg spillet på fem minutter).
4. Et spennende tema som ikke virker for påklistret. Noe som gir et sus av storhet. (Hvem er det EGENTLIG som føler at de bygger ut verdens første bysivilisasjon i Eufrat & Tigris? Nei, morsomt spill, men det blir litt sjelløst.)

I tillegg måtte jeg ta hensyn til Karinas preferanser:

1. Det skal ikke ta noe særlig mer enn en time (oi, nå ble det vanskelig dere!)
2. Det skal ikke være gøy. Nei, uhm, jeg mener, det skal ikke være for komplisert. (noe som er nærmest en direkte direkte motpol til mitt tredje punkt. Her må det nok kompromisser til, ja...)

Så med disse punktene i minnet, lot jeg igjen øynene gli over våre mange spill. Øynene mine festet seg på rekken av Alea-spill. De fleste av dem er både interessante og dype. In the Year of the Dragon, kanskje? Puerto Rico? Begge fungerer for to spillere, men Ordentlige Spillopplevelser? Nei. Ingen av dem har noe sus av storhet over seg, selv om de har dybde og i hvert fall et minimum av bredde.

Det endelige valget falt på Glory to Rome. Et morsomt kortspill ikke helt ulikt San Juan, men bedre både på bredde og dybde. Det ser uskyldig ut, men de karikerte illustrasjonene bedrar. Temaet virker kanskje noe påklistret, men det tar mindre enn en time å spille for to. Likevel, vi fikk et morsomt spill, selv om den Ordentlige Spillopplevelsen nok uteble (og dessuten, selv om det første spillet ble en jevn og interessant batalje, så gruset Karina meg ettertrykkelig i andre spill).

Så jeg sitter undrende tilbake, hvilke spill finnes der som oppfyller kriteriene over. Kan dere hjelpe meg?

Og et oppfølger spørsmål, hvilke kriterier skal ligge til grunn for at DERE får en Ordentlig Spillopplevelse?

Karl Thomas

(Opprinnelig publisert 24. februar 2009 på www.brettspill.no)

Gipf-project = komprimert eleganse

Jeg har egentlig bare en ting å si til disse flotte spillene: Hvor har dere vært hele mitt liv?

Men siden jeg sjelden klarer å stoppe der jeg burde stoppe, fortsetter jeg:

Gipf kjøpte vi brukt i 2006. Jeg spilte det et par ganger med vår sønn på 6 år og så ble det lagt på hyllen. Der ble det liggende mer enn et år. På diverse nettsteder ble Gipf-spillene rost opp i skyene og vi ristet på hodet. Det skulle vi aldri gjort. Da vi omsider plukket Gipf mistroisk ned fra hyllen og spilte, ble vi imponert og måtte bite i oss alle de stygge tankene. Riktignok handler Gipf om å få fire på rad. Og man skulle jo tro at det temaet er brukt opp, men så feil kan man ta.

Zértz var vårt andre møte med Gipf-spillene. Kulene er lekre. Brettet originalt. Første gjennomspilling var skuffende. Her skulle vi jo bare samle oss noen kuler. Først da jeg spilte på www.gamerz.net/pbmail gikk det opp for meg hvilken perle av et spill jeg hadde i hendene. Jeg ble slått så grundig av vintermann at jeg smilte resten av kvelden. Og vips var jeg hektet. Reglene er fantastisk enkle, men spillet krevende. Her gjelder det å ofre akkurat passe mange kuler.

Og derfra bar det utover. Jeg ble lovet hele Gipfserien i bursdagsgave. Siden spillene ikke er så lette å få tak i, har jeg gått aggressivt til verks og kjøpt dem jeg har funnet. Det går rykter om en nyutgivelse.

Gipfspillene har enkle regler, krevende spill og lekker utførelse. I tillegg tar det kort tid å spille. Dette er spill du kan spille om og om igen uten å bli lei.

I Pünct gjelder det å lage en sammenhengende vei fra den ene siden av brettet til den andre. Underveis mister man helt sikkert oversikten, - i alle fall har vi gjort det til nå.
I Dvonn gjelder det å samle flest mulig brikker ved å hoppe rundt på brettet for å avskjære og sikre.
Yinsh er kanskje kronen på verket. Igjen er temaet å få fem på rad, men det er ikke så lett.
I Tamsk kjemper du både mot tiden og motstanderen. Her gjelder det å legge igjen flest mulig brikker.

Tzaar er laget for å erstatte Tamsk som ikke ligner så mye på resten av spillene i Gipf-serien. Dessverre har jeg fortsatt ikke hatt gleden av å prøve Tzaar.
Og hvis jeg absolutt må rangere dem mot hverandre, tror jeg rekkefølgen akkurat nå blir slik:

1. Zértz
2. Yinsh
3. Dvonn
4. Gipf
5. Pûnct
6. Tamsk

Om noen dager eller kanskje måneder er rekkefølgen sikkert endret.

Hvordan vil du rangere dem?

(Opprinnelig publisert 20. februar 2009 på www.brettspill.no)

"Kan dere lære oss et nytt spill hver uke?"

Det er faktisk en stund siden vi har spilt Carcassonne. Det og Settlers var i sin tid et felles springbrett for oss. Et springbrett ut til den store, vide brettspillverdenen der vi siden har boltret oss sammen.

Nå har vi tre barn som begynner å bli store (6 1/2, 8 og 9 år gamle). Eldstemann har for lengst falt for litt tyngre spill som Settlers, Phenomena, Alhambra, Metro, Warhammer og Magic. Men de to yngste, jentene, liker fortsatt best barnespill. De har riktignok vært med på tyngre spill, men pleier å miste interessen underveis. Nå er tiden kommet til å kapre deres interesse for alvor.

Fredag bar det inn på spillrommet. Vi fant fram Carcassonne. Det fungerte for oss, så hvorfor ikke for dem? Spisebordet ble ryddet og hele familien samlet seg rundt. Vi spilte uten bønder og utvidelser. Og så forsøkte vi å spille litt snilt. Vi hjalp hverandre med å bygge store byer. Det var nesten det mest spennende ved hele spillet. Å bygge store byer! Vi storkoste oss alle fem. Og glemte alt om leggetid.
"Takk for at dere viste oss dette spillet," sa åtteåringen etterpå. Slikt gir oss blod på tann.

Lørdag kveld ble Rum & Pirates plukket ut. Vi hadde selv prøvd det kun en gang tidligere. Dengang hadde vi lyst til å prøve et spill på Agricola og Puerto Rico nivå. Rum & Pirates lå uprøvd i hyllen. Vi satte oss inn i reglene, spilte og ble egentlig litt skuffet. Rum & Pirates er absolutt ikke på høyde med Agricola og Puerto Rico. Alt for mye flaks. I grunnen litt skuffende av Alea, synes vi. Men kanskje det passer bra å spille med barna, tenkte vi. Som tenkt, så prøvd. Lørdag kveld ble spisebordet ryddet og hele familien samlet oss rundt. Det fungerte glimrende. Spillet gikk rett hjem hos eldstemann. Noe annet ville i grunnen overrasket oss. Jentene var det litt verre med, så vi bestemte oss for å avslutte etter fire runder i stedet for fem.

Underveis i spillet lærte vi noen strategier, som ikke kan mistenkes for å være gode. Barna elsker terningtrilling så soveposejakten var viktigere enn alt. Her ble både 10 og 13 pirater sendt inn for å jakte på de tre soveposene. Å bruke masse pirater i siste runde for å skaffe seg en ny pirat, var intet mindre enn genialt ifølge en ivrig niåring.

Rum & Pirates er ikke et spill vi kommer til å dra fram når hardbarka spillfolk er samlet. Men det er en søt lettvekter. Og faktisk en fin overgang fra ludo der terningtrillingen er enda mer overveldende. Det falt i alle fall i smak hos barna.

"Kan dere lære oss et nytt spill hver uke?" spurte seksåringen etterpå. Og sånt varmer brettspillende foreldrehjerter.

Forresten, vet dere at det ikke er mulig å bygge en stor by som består av alle bybrikkene i Carcassonne? Det fant niåringen vår ut i morges mens han lekte med brikkene.

(Opprinnelig publisert 12. desember 2008 på www.brettspill.no)

Sjarmen ved farlige butikker

"Jeg er i en farlig butikk," sa Karina over telefon (oversatt: i en butikk med farlig mange spill der jeg kommer til å bruke farlig mange penger). Det var mer ment som informasjon enn en tillatelse.

Hun var på en konferanse i Brest (Frankrike) og hver gang hun gikk til eller fra konferansesalen, måtte hun forbi denne farlige butikken. Det var mer enn hun kunne motstå. Egentlig var det bare en lekebutikk, men de hadde overraskende mange spill til å "bare" være en lekebutikk. De hadde et stort utvalg av abstrakte spill. Alle Gipf-spillene, flere sjakkvarianter, Gigamic-spillene og flere ThinkFun-spill enn hun ante eksisterte. I tillegg hadde de en del Euro-game spill og en del spill for barn. Ja, og så "vanlige" leker i alle varianter.

Midt i brettspill-avdelingen stod et bord. En del spill lå spredd ut over bordet og en ekspeditrise var travelt opptatt med å forklare et piratspill for en kunde. Det gikk på fransk i et forrykende tempo, men kroppspråket var tydelig. Spillet engasjerte både ekspeditrise og kunde. Karina la seg det på minnet.

De 15 minuttenes pause var over. Og Karina sprang tilbake til konferansen.

Et par timer senere var hun tilbake i den farlige butikken. Hun hadde bestemt seg. Et lite kortspill til hver av barna og Gyges. Gyges var ingen billig fornøyelse, men det er noe av sjarmen ved å kjøpe et spill på reise: Plukke ut en bortgjemt variant man aldri har sett før, og ta sjansen. Slike sjanser kan man like.

Reglene til barnas spill ble lest på vei tilbake til hotellet. Det var bare en bil som tutet. De virket artige. Enkle og solide. Overraskende god kvalitet på kortene og eskene. Piratspillet passet nok best til den yngste.

Tilbake på hotellet ble Gyges åpnet og brettet rullet ut. Ja, rullet. Brettet er av skinn. Brikkene av skinnruller. Originalt. Et prøvespill ble satt opp. Karina følte seg litt som denne karen og ble sjarmert i senk.

Farlig.

Det var flere i samme serie.

Dyrt.

Dagen etter var hun tilbake i butikken. Hun plukket ut Mana. Den så spennende ut. Men hun rakk ikke å åpne den før på flyet. Først måtte hun gjennom sikkerhetskontrollen. Der ble hun stoppet og fikk bagasjen gjennomsøkt. Sikkerhetsvakten så snodig ut da hun dro opp Mana og studerte den nøye: Hva i all verden?

Allerede på flyet angret Karina bittert på at hun ikke hadde kjøpt resten av serien...



(Opprinnelig publisert 19. oktober 2008 på www.brettspill.no)

Karaktergivning

Selv en glimrende fotball er elendig å spille golf med.

Slik er det med brettspill. En lettvekter av et spill er ikke det man først drar fram blant hardbarka spillere når kamplysten gløder i øynene: "Skal vi leke oss litt ludo, dere?"

Våre barn elsker ludo, men de skjønner ingenting av 1830. Fjorårets beste barnespill, Jumbo Zoo, er en sikker vinner hos dem, men heller ikke noe vi drar fram når hardbarka spillere er samlet: "Jumbo Zoo har fått toppkarakterer, - det må vi bare prøve, dere!" Jeg kan liksom se skuffelsen og frustrasjonen lyse ut av øynene til kamplystne strategi-sugne spillere.

Bang! fortjener topp-karakter når flere i familien er samlet. Kahuna er et glimrende tomannsspill. At vi gir sjakk toppkarakter betyr ikke at det passer i enhver setting.

Vi har svært få spill som ikke passer i en eller annen sammenheng. Brukt i rette sammenheng fortjener egentlig de fleste spill toppkarakter. Og det gjør karaktergivningen så forferdelig vanskelig.

(Opprinnelig publisert 3. september 2008 på www.brettspill.no)

"Det klarer de aldri"

Vi fant dette i en spilleske:

- Kanskje vi skal ta bilde av dem og se om noen på brettspill.no finner ut hvor de hører hjemme, foreslo Karina. - Ingen vits. Det klarer de aldri, mente Karl Thomas. - Vel, det kan jo tenkes, mente Karina. Så nå er vi spente. Finnes det noen som kjenner disse formene?

Zertz - Green non-corner strategy

Remember, you remove a3 and place a marble on a green ring just below or above the first marble. If your opponent jumbs into the red area, you go for the red strategy with isolating two white marbles on a1 and b1. And if he/she jumps into the blue area, you go for the blue strategy with isolating two white marbles on a4 and b5. 

N = marble of free choice
nn = ring of free choice
First marble placed on b2 or b3:

Your opponent		You
1.	Nb2/b3,a2	2.	Nb3/b2,a3
Red alternativ: Your opponent jumps to b1
3.	xb3Nb1	4.	Na1,b3
5.	xa1Nc1	6.	Nd1,b2
7.	xd1Nb1	8.	Na1,c3
9.	xa1Nc1	10.	Wd1,c2
11.	xd1Nb1	12.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1
Blue alternativ: Your opponent jumps to b4
3.	xd5Nf5	4.	Ng4,b3
5.	xg4Ne6	6.	Nd7,b4
7.	xd7Nf5	8.	Ng4,c4
9.	xg4Ne6	10.	Wf5,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on c3 or c4:

Your opponent		You
1.	Nc3/c4,a2	2.	Nc4/c3,a3
Red alternativ: Your opponent jumps to c2
3.	xc4Nc2	4.	Nb2,b3
5.	xb2Nd2	6.	Nc2,b2
7.	xc2Ne1	8.	Wd1,c3
9.	xd1Nf1	10.	Ne1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1
Blue alternativ: Your opponent jumps to c5
3.	xc3Nc5	4.	Nb4,b3
5.	xb4Nd6	6.	Nc5,b4
7.	xc5Ne6	8.	Wd7,c4
9.	xd7Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on d3 or d4:

Your opponent		You
1.	Nd3/d4,a2	2.	Nd4/d3,a3
Red alternativ: Your opponent jumps to d2
3.	xd4Nd2	4.	Ne1,b3
5.	xe1Nc2	6.	Nd2,b2
7.	xc2Ne1	8.	Wd1,c3
9.	xd1Nf1	10.	Ne1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1
Blue alternativ: Your opponent jumps to d5
3.	xd3Nd5	4.	Nc4,b3
5.	xc4Ne5	6.	Wf5,b4
7.	xf5Nd5	8.	Ne5,c4
9.	xd5Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on e3 or e4:

Your opponent		You
1.	Ne3/e4,a2	2.	Ne4/e3,a3
Red alternativ: Your opponent jumps to e2
3.	xe4Ne2	4.	Nf1,b3
5.	xf1Nd3	6.	Nc3,b2
7.	xc3Ne2	8.	Wd3,c3
9.	xd3Nf1	10.	Ne1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1
Blue alternativ: Your opponent jumps to e5
3.	xe3Ne5	4.	Nf5,b3
5.	xf5Nd5	6.	Nc4,b4
7.	xc4Ne5	8.	Wd5,c4
9.	xd5Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on f2 or f3:

Your opponent		You
1.	Nf2/f3,a2	2.	Nf3/f2,a3
Red alternativ: Your opponent jumps to f1
3.	xf3Nf1	4.	Ng1,b3
5.	xg1Ne1	6.	Nd1,b2
7.	xd1Nf1	8.	Ng1,c3
9.	xg1Ne1	10.	Wf1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1
Blue alternativ: Your opponent jumps to f4
3.	xf2Nf4	4.	Ng3,b3
5.	xg3Ne5	6.	Wf5,b4
7.	xf5Nd5	8.	Ne5,c4
9.	xd5Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on g2 or g3:

Your opponent		You
1.	Ng2/g3,a2	2.	Ng3/g2,a3
Red alternativ: Your opponent jumps to g1
3.	xg3Ng1	4.	Nf1,b3
5.	xg1Ne1	6.	Nd1,b2
7.	xd1Nf1	8.	Ng1,c3
9.	xg1Ne1	10.	Wf1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1
Blue alternativ: Your opponent jumps to c5
3.	xg2Ng4	4.	Nf5,b3
5.	xg4Ne6	6.	Nd7,b4
7.	xd7Nf5	8.	Ng4,c4
9.	xg4Ne6	10.	Wf5,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

Zertz - Blue non-corner strategy with isolating on a4 and b5

Remember, you want to isolate two white marbles on a4 and b5 if the first marble is placed in the blue area. Your strategy is to force your opponent to jump into the a4-d7 line. In the most cases you first have to force a jump into the d7-g4 line and remove g4 to force a jump onto d7.

You leave the board like this:
  
N = marble of free choice
nn = ring of free choice
First marble placed on a4 or b5:
Note that in this case you can choose one ring to remove.

Your opponent		You
1.	Na4/b5,a2	2.	Nb5/a4,a3
3.	xa4Nc6	4.	Nd7,b3
5.	xd7Nb5	6.	Na4,b4
7.	xa4Nc6	8.	Nd7,c4
9.	xd7Nb5	10.	Na4,c5
11.	xa4Nc6	12.	Wd7,nn
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on c6 or d7:
Note that in this case you don't have ro remove g4, and you only give away five marbles.

Your opponent		You
1.	Nc6/d7,a2	2.	Nd7/c6,a3
3.	xd7Nb7	4.	Na4,b3
5.	xa4Nc6	6.	Nd7,b4
7.	xd7Nb5	8.	Na4,c4
9.	xa4Nc6	10.	Nd7,c5
11.	xd7Nb5	12.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on f5 or g4:

Your opponent		You
1.	Nf5/g4,a2	2.	Ng4/f5,a3
3.	xg4Ne6	4.	Nd7,b3
5.	xd7Nf5	6.	Ng4,b4
7.	xg4Nb5	8.	Nd7,c4
9.	xd7Nc6	10.	Ne6,g4
10.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on d7 or e6:

Your opponent		You
1.	Nd7/e6,a2	2.	Ne6/d6,a3
3.	xe6Nc5	4.	Nb4,b3
5.	xb4Nd6	6.	Nc5,b4
7.	xc5Ne6	8.	Wd7,c4
9.	xd7Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on a3 or b4:

Your opponent		You
1.	Na3/b4,a2	2.	Nb4/a3,g4
3.	xa3Nc5	4.	Nb4,a3
5.	xb4Nd6	6.	Ne6,b3
7.	xe6Nc5	8.	Nd6,b4
9.	xc5Ne6	10.	Wf5,c4
10.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on b4 or c5:

Your opponent		You
1.	Nb4/c5,a2	2.	Nc5/b4,a3
3.	xb4Nd6	4.	Ne6,b3
5.	xe6Nc5	6.	Nd6,b4
7.	xc5Ne6	8.	Wd7,c4
9.	xd7Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on d5 or e5:

Your opponent		You
1.	Nd5/e5,a2	2.	Ne5/d5,a3
Alternativ 1: Your opponent jumps to c4
3.	xe5Nc4	4.	Nd5,b3
5.	xc4Ne5	6.	Wf5,b4
7.	xf5Nd5	8.	Ne5,c4
9.	xd5Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5
Alternativ 2: Your opponent jumps to f5
3.	xd5Nf5	4.	Ng4,b3
5.	xg4Ne6	6.	Nd7,b4
7.	xd7Nf5	8.	Ng4,c4
9.	xg4Ne6	10.	Wf5,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

First marble placed on f4:

Your opponent		You
1.	Nf4,a2	2.	Ng3,a3
3.	xg3Ne6	4.	Nf5,b3
5.	xf5Nd5	6.	Nc4,b4
7.	xc4Ne5	8.	Wd5,c4
9.	xd5Nf5	10.	Ne6,g4
11.	xf5Nd7	12.	Nc6,c5
13.	xd7Nb5	14.	Wa4,c6 x Wa4, Wb5

Zertz - Red non-corner strategy with isolating on a1 and b1

Remember, you want to isolate two white marbles on a1 and b1 if the first marble is placed in the red area. Your strategy is to force your opponent to jump into the a1-d1 line. In the most cases you first have to force a jump into the d1-g1 line and remove g1 to force a jump onto d1.


You leave the board like this:
  
N = marble of free choice
nn = ring of free Choice

First marble placed on a1 or b1:
Note that in this case you can choose one ring to remove.

Your opponent		You
1.	Na1/b1,a2	2.	Nb1/a1,a3
3.	xa1Nc1	4.	Nd1,b3
5.	xd1Nb1	6.	Na1,b2
7.	xa1Nc1	8.	Nd1,c3
9.	xd1Nb1	10.	Na1,c2
11.	xa1Nc1	12.	Wd1,nn
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1

First marble placed on c1 or d1:
Note that in this case you don't have ro remove g1, and you only give away five marbles.

Your opponent		You
1.	Nc1/d1,a2	2.	Nd1/c1,a3
3.	xd1Nb1	4.	Na1,b3
5.	xa1Nc1	6.	Nd1,b2
7.	xd1Nb1	8.	Na1,c3
9.	xa1Nc1	10.	Nd1,c2
11.	xd1Nb1	12.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1

First marble placed on f1 or g1:

Your opponent		You
1.	Nf1/g1,a2	2.	Ng1/f1,a3
3.	xg1Ne1	4.	Nd1,b3
5.	xd1Nf1	6.	Ng1,b2
7.	xg1Ne1	8.	Wd1,c3
9.	xd1Nf1	10.	Ne1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1

First marble placed on d2 or e1:

Your opponent		You
1.	Nd2/e1,a2	2.	Ne1/d2,a3
3.	xe1Nc2	4.	Nb2,b3
5.	xb2Nd2	6.	Nc2,b2
7.	xc2Ne1	8.	Wd1,c3
9.	xd1Nf1	10.	Ne1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1

First marble placed on b2 or c2:
Note that b2 is in the green area, but can be handled as if it were in the red area.

Your opponent		You
1.	Nb2/c2,a2	2.	Nc2/b2,a3
3.	xb2Nd2	4.	Ne1,b3
5.	xe1Nc2	6.	Nd2,b2
7.	xc2Ne1	8.	Wd1,c3
9.	xd1Nf1	10.	Ne1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1

First marble placed on e2 or f1:

Your opponent		You
1.	Ne2/f1,a2	2.	Nf1/e2,a3
3.	xf1Nd3	4.	Nc3,b3
5.	xc3Ne2	6.	Wf1,b2
7.	xf1Nd3	8.	Ne2,c3
9.	xd3Nf1	10.	Ne1,g1
11.	xf1Nd1	12.	Nc1,c2
13.	xd1Nb1	14.	Wa1,c1 x Wa1, Wb1

How to force a win in Zértz

I really love Zértz. I discovered this beautiful game half a year ago, and it was love at first sight. The rules are easy, but the game is hard to master. And the playing time is short. I've studied Zértz a bit (37 rings where you need 4 whites, 5 greys, 6 blacks or 3 of each to win). And I found that if you play second and your opponent removes a ring to the edge (not a corner ring), you can force a win wherever he/she places the first marble and no matter what color it is. If your opponent starts by removing a corner ring, there are only 13 "safe" places the marble can be placed. If the marble is placed on any of the other 23 places, you can force a win. This was really surprising to me. Of course this theory won't work if Zértz is played with more rings. I've divided the method into two parts. In the first part you can give away up to six marbles, get two whites by isolation and leave the board empty. In the second part you can give away up to five marbles, isolate another two white marbles and win. Before I show you the theory, I'll list a few things you have to remember: Never give the initiative to your opponent, - always force a jump unless you leave the board empty. Keep a close eye on your opponets marbles when you place marbles, - don't pick a marble that will give away the victory. Be careful to place the white marble you want to isolate, at the right time. Don't leave a ring where your opponent can isolate the first marble in part two. You can force your opponent to jump in the direction you want, by removing rings. Part 1 In the first part you can afford to give six marbles, for example three blacks, two greys and one white. A total of eight rings can be removed: the one your opponent removes and the seven rings you are allowed to remove in order to isolate two white marbles. The result has to look something like this:

A non-corner ring is removed So, let's see how it works. And we'll start with the situation where your opponent removes a non-corner ring at the edge and places a marble anywhere on the board. The board will then look like this with one single marble places somewhere: (You may have to rotate or flip it to get a match.)

And when you see this, you'll know that you can force a win. How? I'll show you. First take a look at this diagram:

Let's suppose that the removed ring is at a2 (remember you can twist the board to match your situation). If the marble is placed in the red area, you can isolate two white marbles on a1 and b1. If the marble is placed in the blue area, you can isolate two white marbles on a4 and b5. If the marble is placed in the green area, you remove a3 and places a marble on the green ring just above or below the first marble. If your opponent jumbs into the red area, you go for the red strategy with a1 and b1. And if he/she jumps into the blue area, you go for the blue strategy with a4 and b5. There are in fact more possibilities if for example the marble is placed on the edge somewhere, but for simplicity we don't include that now. Just focus on the red strategy with a1 and b1 and the blue strategy with a4 and b5. So, now that you've got a goal, you need to know how to get there. You have to both prepare an isolation area and force a jump onto it at the right time. In the red strategy you have to remove a3, b3, b2, c3, c2 and last c1. In most cases you also have to remove g1 to force a jump with a white marble onto d1. Click here to see how to do it in the specific cases. In the blue strategy you have to remove a3, b3, b4, c4, c5 and last c6. In most cases you also have to remove g4 to force a jump with a white marble onto d7. Click here to see how to do it in the specific cases. In the green strategy you first remove a3 and places a marble just below or above the first marble, and your opponents first jump decides how you continue. Click here to see how to do it in the specific cases. A corner ring at the edge is removed If your opponent removes a corner ring, you are not sure to win. Let's suppose the removed ring is g1 (remember you can twist the board to match your situation) and take a look at this diagram:

If the marble is placed in the red area, you can isolate two white marbles on a1 and b1. If the marble is placed in the blue area, you can isolate two white marbles on d7 and e6. If the marble is placed in the green area, you can isolate two white marbles on the ring the first marble is placed and a neighboring green ring. There are more possiblities, but for simplicity we don't include that now. If the marble is placed on one of the 13 black rings, I don't know how to force a win. It might work, but that depends on where your opponent places the first marble in part two. You can't take that risk. Instead I'll advise you to just place a marble somewhere smart, and continue thinking throughout the game. Good luck! Let's suppose the marble is not placed in the safe black area. Now you can both prepare an isolation area and force a jump onto it at the right time. In the red strategy you have to remove a3, a2, b3, b2, c3, c2 and last c1. You may have to use the removed g1 to force a jump with a white marble onto d1. Click here to see how to do it in the specific cases. In the blue strategy you have to remove c6, b5, c5, d6, d5, e5 and last f5. You may have to use the removed g1 to force a jump with a white marble onto g4. The blue strategy is simply a reflection of the red strategy. In the green strategy you have to remove five rings in order to isolate two whites on the ring the first marble is placed and a neighboring green ring. Click here to see how to do it in the specific cases.

Part 2 In part two you have to be creative. You leave the board like this if you use the red (left) or blue (right) strategy:

Note that the two pictures are flipped and rotated, and can therefore be handled identically. If a corner ring is removed and a marble placed in the green area, the board looks like this:

The problem is that your opponent can place a marble anywhere and removes any ring at the edge. This results in many different situations. (27 alternative places to place the ring, and 16 alternative rings to remove gives a total of 27*16=432 different possiblities.) So let's look at the possibilities in general. You can offer up to five marbles and remove six rings in order to isolate two white marbles without loosing the initiative. You can either isolate the two white marbles on the same side or one on each side. This works well, in fact I still haven't found a case that breaks the theory. Let's suppose you've used the red strategy. Here's a few examples on what to do: Your opponent places any marble on f2 or g2 and removes any ring but a4, d3, e1 and f1: Note that in this case you isolate one white marble on each side of the board. Your opponent You 15. Nf2/g2,nn 16. Ng2/f2,b5 17. xg2Ne2 18. Wd3,b4 19. xd3Nf1 20. Ne1,d2 20. xf1Nd1 21. Wa4,e1 x Wa4, Wd1 Your opponent places any marble on d6 or e6 and removes any ring but a4, b5, c6, d7 and f5: Note that in this case you isolate the two white marbles on the same side of the board. Your opponent You 15. Nd6/e6,nn 16. Ne6/d6,b4 17. xe6Nb5 18. Nd6,c4 19. xb5Nf6 20. Wf5,g4 20. xf5Nd7 21. Nc6,c5 22. xd7Nb5 23. Wa4,c6 x Wa4, Wb5 Your opponent places any marble on e5 or f5 and removes a4: Note that in this case you isolate the two white marbles on the same side of the board even though your opponent removed the uttermost corner on that side. Your opponent You 15. Ne5/f5,a4 16. Wf5/e5,c4 17. xf5Nd5 18. Ne5,d4 19. xd5Nf5 20. Ng4,d5 20. xg4Ne6 21. Wf5,g4 22. xf5Nd7 23. Nc6,c5 24. xd7Nb5 25. Wb4,c6 x Wb4, Wb5 Have fun! Karina

(Opprinnelig publisert 20. juni 2008 på www.brettspill.no)