Sjarmen ved farlige butikker

"Jeg er i en farlig butikk," sa Karina over telefon (oversatt: i en butikk med farlig mange spill der jeg kommer til å bruke farlig mange penger). Det var mer ment som informasjon enn en tillatelse.

Hun var på en konferanse i Brest (Frankrike) og hver gang hun gikk til eller fra konferansesalen, måtte hun forbi denne farlige butikken. Det var mer enn hun kunne motstå. Egentlig var det bare en lekebutikk, men de hadde overraskende mange spill til å "bare" være en lekebutikk. De hadde et stort utvalg av abstrakte spill. Alle Gipf-spillene, flere sjakkvarianter, Gigamic-spillene og flere ThinkFun-spill enn hun ante eksisterte. I tillegg hadde de en del Euro-game spill og en del spill for barn. Ja, og så "vanlige" leker i alle varianter.

Midt i brettspill-avdelingen stod et bord. En del spill lå spredd ut over bordet og en ekspeditrise var travelt opptatt med å forklare et piratspill for en kunde. Det gikk på fransk i et forrykende tempo, men kroppspråket var tydelig. Spillet engasjerte både ekspeditrise og kunde. Karina la seg det på minnet.

De 15 minuttenes pause var over. Og Karina sprang tilbake til konferansen.

Et par timer senere var hun tilbake i den farlige butikken. Hun hadde bestemt seg. Et lite kortspill til hver av barna og Gyges. Gyges var ingen billig fornøyelse, men det er noe av sjarmen ved å kjøpe et spill på reise: Plukke ut en bortgjemt variant man aldri har sett før, og ta sjansen. Slike sjanser kan man like.

Reglene til barnas spill ble lest på vei tilbake til hotellet. Det var bare en bil som tutet. De virket artige. Enkle og solide. Overraskende god kvalitet på kortene og eskene. Piratspillet passet nok best til den yngste.

Tilbake på hotellet ble Gyges åpnet og brettet rullet ut. Ja, rullet. Brettet er av skinn. Brikkene av skinnruller. Originalt. Et prøvespill ble satt opp. Karina følte seg litt som denne karen og ble sjarmert i senk.

Farlig.

Det var flere i samme serie.

Dyrt.

Dagen etter var hun tilbake i butikken. Hun plukket ut Mana. Den så spennende ut. Men hun rakk ikke å åpne den før på flyet. Først måtte hun gjennom sikkerhetskontrollen. Der ble hun stoppet og fikk bagasjen gjennomsøkt. Sikkerhetsvakten så snodig ut da hun dro opp Mana og studerte den nøye: Hva i all verden?

Allerede på flyet angret Karina bittert på at hun ikke hadde kjøpt resten av serien...



(Opprinnelig publisert 19. oktober 2008 på www.brettspill.no)